Hva bør jeg spise når jeg har FH? Har i det hele tatt kostholdet en betydning for meg? Det er kanskje spørsmål du stiller deg.

Kort fortalt er FH en genetisk defekt som innebærer at leveren har nedsatt evne til å ta opp kolesterol fra blodbanen. Dette fører til at kolesterolet i blodet øker, og det gir økt risiko for hjerte- karsykdom.

Det finnes mange risikofaktorer for utviklingen av hjerte- karsykdom. Noen risikofaktorer er upåvirkelige slik som arv, kjønn og alder, mens andre er påvirkelige slike som kolesterol, et ugunstig kosthold, lite fysisk aktivitet, røyking, høyt blodtrykk og overvekt, for å nevne noen.

Målet for tidlig behandling av FH er å unngå at pasienten skal få hjerte- karsykdom, gjennom reduksjon av LDL kolesterol, det såkalte ”farlige” kolesterolet. Kostendringer kan gi så mye som 10-30% reduksjon av kolesterolet i blodet, og studier har vist at 10 % reduksjon kan redusere risikoen for hjertesykdom med opptil 20 %. På bakgrunn av dette kan vi si at et hjertevennlig kosthold er hjørnesteinen i behandlingen av FH, men kostomlegging alene vil sjelden normalisere et høyt kolesterol. Et hjertevennlig kosthold vil ikke bare være gunstig for kolesterol, men har også andre positive virkninger på hjertet. Det anbefalte kostholdet kan i tillegg forebygge andre livsstilssykdommer som for eksempel diabetes, overvekt og kreft. Du må heller ikke glemme at et hjertevennlig kosthold også er variert, næringsrikt og velsmakende.

Prinsippene for våre kostholdsanbefalinger er følgende:

1. spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett
2. erstatt noe mettet fett med umettet fett
3. spis mindre kolesterolrike matvarer
4. spis mer fiberrike matvarer, frukt og grønnsaker hver dag 

For å unngå overvekt og økning av andre blodfettstoffer (triglyserider) bør en også begrense inntaket av sukkerholdig mat og drikke, og alkohol. Foruten kostholdet, er livsstilen, med økt fysisk aktivitet og vektreduksjon, gunstig.

Det blir nå gjort mye spennende forskning på nye matvarer i forhold til kolesterolreduksjon.
Inntak av matvarer beriket med plantesteroler, har vist en reduksjon i LDL kolesterol på 10 %. Denne virkningen kommer da i tillegg til den kolesterolreduserende effekten av et hjertevennlig kosthold generelt. Flere internasjonale kostholdsanbefalinger anbefaler derfor et inntak av 2 gram plantesteroler daglig. Det gjøres også spennende forskning på andre områder som antioksidanter, soyaprotein og nøtter, men her mangler det fortsatt god dokumentasjon.


Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett
Det er den totale mengden fett og type fett i kosten som har størst virkning på kolesterol.

Leveren er sentral i kolesterolomsetningen i kroppen. Den har ”fangarmer” på overflaten som fjerner kolesterolet fra blodbanen. Pasienter med FH har et redusert antall fangarmer og får derfor et høyere kolesterolnivå.

Fettet i maten vår består i hovedsak av to typer: mettet og umettet fett. I tillegg finnes transfett som har egenskaper som ligner mettet fett. Det mettede fettet lager i stor grad kroppen selv, og vi trenger derfor ikke å tilføre kroppen dette. Når man spiser mettet fett og transfett, øker kolesterolet i blodet. Dette skjer trolig ved at antallet fangarmer reduseres, og kolesterolet i blodet vil derfor øke. En reduksjon i inntaket av mettet fett vil dermed bidra til å redusere kolesterolet, og det er spesielt fordelaktig å bytte ut noe av det mettede fettet med umettet fett. Det umettede fettet vil også sørge for at HDL kolesterolet, det ”gode” kolesterolet, opprettholdes.

Hvor finner vi mettet fett? Noen matvarer inneholder mye mettet fett, andre mest umettet fett. Mettet fett kalles også animalsk eller dyrefett, og finnes hovedsakelig i matvarer som meieriprodukter, margarin og smør, og oppblandede kjøttprodukter. I tillegg inneholder matvarer som kaker, kjeks, ”fast-food” og ferdigmat mye mettet fett. I Norge spiser vi mye hard margarin, smør, helmelk, lettmelk, ost og fløte, samt oppblandede kjøttvarer som pølser, kjøttdeig, farse og ”fast-food”. Dette fører til at nordmenn spiser mer mettet fett enn hva som er anbefalt.

Transfett er hovedsakelig umettet vegetabilsk (plantefett) eller marint fett (fiskefett) som gjennom delvis herding (hydrogenering) omdannes til å ligne på mettet fett i struktur. En må være oppmerksom på at varedeklarasjoner ofte beskriver at en matvare inneholder hydrogenert vegetabilsk (eller delvis herdet) eller marint fett. Overses ordet hydrogenert (eller delvis herdet) fett vil vi bli lurt til å tro at fettet er av den gode typen, slik vegetabilsk og marint fett vanligvis er. Det hender også at matvareprodusenter oppgir at et produkt inneholder vegetabilsk fett, men ikke opplyser om at det vegetabilske fettet er omdannet eller herdet, og dermed inneholder transfett. Delvis herdet fett øker LDL kolesterol omtrent som mettede fettsyrer, og reduserer også HDL kolesterol. I dag er transfett fjernet fra margarin, men produkter som lages med delvis herdet fett, som for eksempel en rekke kaker, kjeks, fritert mat og ”fast-food”, vil kunne inneholde transfett.

Noen typer plantefett inneholder også mye mettet fett. Dette er fett fra kokos, kakao og palme. Disse typer fett brukes ofte i kaker, kjeks og sjokolade, pommes frites, ”fast-food” og chips.

Hvor finner vi umettet fett? De største kildene til umettet fett er oljer, myke margariner, majonesprodukter, nøtter og kornprodukter, samt fisk. Noen flerumettede fettsyrer som omega-6 (linolsyre) og omega-3 (alpha-linolensyre) er livsnødvendige for oss mennesker og må derfor tilføres gjennom maten vi spiser. Disse fettsyrene får vi fra myke margariner, oljer og kornvarer. Fisk og tran inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som gir de gunstigste effektene på hjertet og blodkarene. Disse fettsyrene senker ikke LDL kolesterol, men reduserer triglyseridene, som er et annet blodfettstoff. Studier har også vist at EPA og DHA reduserer risikoen for hjerte- karsykdom, som betyr at de nok kanskje har en direkte effekt på hjertet og blodkarene ved at de ”smører” blodårene. Disse fettsyrene kan også stabilisere hjertets rytme og har en mild blodtrykksenkende effekt.

Spis mindre kolesterolrike matvarer
Kroppens celler kan lage sitt eget kolesterol og derfor trenger vi ikke å spise mat som inneholder kolesterol. Kolesterol finnes i matvarer fra dyreriket, og eggeplomme, rogn, skalldyr og innmat (lever fra landdyr og fisk) er spesielt kolesterolrike. Et økt inntak av kolesterol gjennom maten kan øke kolesterolet i blodet. Det viktigste er allikevel å redusere inntaket av mettet fett. Enkelte personer tar opp mer kolesterol fra maten enn andre, og det er derfor viktig å ikke overdrive inntaket av kolesterolrike matvarer.


Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig
Disse matvarene inkluderer grove kornprodukter, belgfrukter, frukt og grønnsaker. Vi bør basere måltidene våre på disse fiberrike matvarene. De inneholder lite mettet fett og er uten kolesterol. En spesiell type fiber (løselig fiber) som finnes i havre og belgfrukter (bønner, erter og linser) er spesielt gunstig fordi de kan redusere kolesterolet. Dette skjer ved at fiber trekker til seg kolesterol i tarmen og dermed hindrer at kolesterolet blir tatt opp i kroppen, men heller skilles ut. En fiberrik kost fører også ofte til at en velger mindre fettrike matvarer. 

Endring av kostholdsvaner tar tid, og det kan derfor være lettest å konsentrere seg om å endre en matvare eller matvane om gangen. Og husk at dette kostholdet er sunt for hele familien.